Balansen mellom nytte og nytelse i norskfaget

10. klassen sitter og gjesper foran meg mens jeg prøver mitt aller beste for å overbevise dem om at det at arbeid med BISON-blikk er nyttig og slettes ikke bortkastet, til tross for at jeg blir møtt med 25 trette ansikter som stirrer tomt ut i lufta. En gutt på vindusraden med hetta dratt godt over hodet ser undrende på meg og spør «Hvorfor skal vi egentlig lære dette?». Litt oppgitt kommer jeg med et motspørsmål til elevene om hva de ønsker å gjøre i norsken, hva er det som er morsomt og svaret kommer kontant: «Vi vil bare chille med en tekst, og ikke gå gjennom alt så fort».

Spørsmålet om hvorfor BISON-blikk er noe elevene må lære er ikke et dumt spørsmål, for ingen som har opplevd hvordan norskhverdagen i skolen er per nå kan benekte at det er mye fokus på at norsken skal handle om lese- og skrivestrategier og analyser av enhver tekst vi kommer over. Elevene sitt svar på hva som er «morsomt» å arbeide med i norsken om at de ønsker å «chille» med en tekst, er også et godt poeng. Har fokuset på ulike strategier totalt tatt over for utviklingen av en lese- og skriveglede? Og hva med det elevene sier om at de ønsker et roligere tempo? I formålet med faget kommer det frem at «Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier» (utdanningsdirektoratet, 2013). Ut fra elevene sine kommentarer kan det virke som at det er vanskelig at dette skal kunne foregå synkront selv om det står i samme setning i formålet med norskfaget. Dette påståtte spenningsfeltet mellom strategier og lysten til å lese og skrive er et av de mange områdene som den siste tiden har blitt diskutert opp og ned i mente.

Mange læreres drømmebilde av hva undervisningen skal føre til

Bilde: wiki.rogfk.no

Det at innholdet i norskfaget blir diskutert er ikke noe nytt, og man kan heller ikke benekte at det ofte er positivt at man setter et fag under lupen for å se nærmere på hva som fungerer og ikke. I debatten fremmer sterke røster sine saker og ønsker å fremme ulike holdninger, noe som ofte har bakgrunn i deres faglige disiplin. I artikkelen «Debatten om norskfaget – en oppsummering» drar forfatterne frem hovedtrekkene i debatten, og et av temaene som blir tatt opp er nettopp hvorvidt arbeidet med grunnleggende ferdigheter går på bekostning av andre viktige områder (Eyde & Skovholt, 2017).

En som har tatt til ordet i denne saken er Sveinung Nordstoga. Han argumenterer i sin artikkel «Klimakrise i norskfaget» for at norskfaget i for stor grad har blitt et redskapsfag og at fokus på aktiviteter og ferdigheter har gått på bekostning av faget som kulturfag og på den historiske dimensjonen (Nordstoga, s.6,  2017). Selv om Nordstoga her bruker betydelig mer avanserte ord enn elevene, kan man på noen måter se likhetstrekk mellom meningene hos elevene og Nordstoga. Med dette som utgangspunkt kan man spørre seg hvorvidt fokus på norskfaget som redskapsfag virkelig går utover kulturfaget norsk, og et selvfølgelig oppfølgingsspørsmål blir da selvfølgelig hva Nordstoga legger i dette begrepet. Dersom man tar utgangspunkt i at kulturfaget norsk innebærer undervisning om kjente, norske tekster som sees på som en del av den norske kulturarven, vil dette inneholde både sakprosa og skjønnlitteratur (Berge, s. 13, 2017).

Noen som, om kanskje ikke har et entydig svar på hvilken rolle norskfaget skal ha, men noe som jeg i hvert fall oppfatter som et fornuftig poeng når det gjelder denne saken er Nielsen, Gourvennec og Skaftun. De skriver blant annet om at om at norskfaget «skiller seg fra andre fag ved at det også krever arbeid med tekster som ikke først og fremst formidler et innhold som skal læres» (Nielsen, Gouvernnec og Skaftun, s. 181.) Altså er det en viktig del av norskfaget å opparbeide seg ferdigheter når det kommer til blant annet lesing og skriving på ulike måter, noe som også kan gå sies å gå på bekostning av just dette Nordstoga kaller «kulturfaget norsk» av tidsmessige årsaker.

Et annet «redskap» som det arbeides mer med i skolen i dag enn tidligere er også elevenes evne til å være kildekritiske, noe som inngår i deres literacy-kompetanse på samme måte som lesing og skriving (Blikstad-Balas, 2016, s. 29). Og i en tid der elevene møter enorme tekstmengder, samtidig som det er forventet at de skal beherske en hel mengde sjangere og gode ortografiske egenskaper samtidig som de overøses med «lik og del så kan du vinne en bil»-annonser er det kanskje viktigere at elevene får trent opp lese-, skrive- og vurderingsevnene og strategiene sine snarere enn at elevene på rams kan fortelle om alle Bjørnstjerne Bjørnson sine verk, noe som det kan virke som Nordstoga påstår bør få en større plass.

Det at det skjer en utvikling i skolefaget norsk fremstår i mine øyne som helt naturlig prosess ettersom resteten av samfunnet rundt er i stadig endring, og det hadde vært litt merkelig om et såpass stort og viktig fag som norsk skulle henge etter. Utviklingen av kompetanser som kreves for å navigere seg i dagens internett-samfunn kan på mange måter sies å trumfe verdien av å ha lest alle de «store» norske verkene, selv om dette også er viktig å ha kjennskap til. Det at eleven har ytret et ønske om å kunne slappe av med tekster trenger heller ikke nødvendigvis å være et motstykke til arbeidet med deres grunnleggende ferdigheter. Om man som lærer velger å gå i dybden på noen tekster, men samtidig øve opp lese- og skriveferdighetene kan dette muligens være kombinerbart, og slik kan man også unngå at elevene opplever at tempoet er for høyt. Men som læreplanen i stor grad legger opp til, så er det i stor grad lærerne sine meninger og oppfatninger som styrer hvordan arbeidet foregår og hvilket fokus man har, så i dette sammensuriet av meninger og påstander kan man vel konkludere med det gode, gamle ordtaket «Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det» som styrer hvordan norskfaget blir gjennomført i de tusen skoler rundt omkring.

Litteraturliste:

Berge, K. L. (2017). Det gamle norskfaget er dødt – leve det nye norskfaget! I Norsklæreren 1/17, s. 27-34.

Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget

Eyde, B. og Skovholt, K. (2017). Debatten om norskfaget – en oppsummering. I Norsklæreren 1/17, s. 10-14.

Nielsen, I. m.fl. (2014). Lesing i norsk. I Skaftun et. al. (red.) Leseboka. Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet, s. 181-198. Oslo: Cappelen Damm.

Nordstoga, S. (2017). Klimakrise i norskfaget. Ei skisse av ei utvikling i eit fag. I Norsklæreren 1/17, s. 36-47.

Utdanningsdirektoratet (2013) Formål. Hentet fra http://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Formaal

Bilder: 

Læringsstrategier (2013). Hentet fra: https://wiki.rogfk.no/groups/psykologi1/wiki/08543/Lringsstrategier.html

Skrevet av Eirin Aarmo