Torsdag 19.10.2017 – Vurdering til besvær

Torsdag 19.10.2017 – Vurdering til besvær

Klokka har bikka halv sju, og både middagen og høstmørket har rukket å senke seg. Jeg sitter ved kontorpulten min, med nakken krummet over rettebunken, som skal stå ferdig til fredag. Rødpennen ligger klar, og jeg har funnet fram et dokument på computeren, som heter «Standard tilbakemeldinger, 9.trinn norsk». Jeg åpner fila, og intetsigende adjektiver i begge ender av følelsesspekteret velter mot meg. «Flott!» «Feil!» «Bra!». Jeg tenker som jeg så mange ganger har tenkt før: Det må da være mulig å gi bedre vurderinger enn dette. Jeg er da tross alt utdannet til dette. Denne gangen vil jeg gjøre noe med det, og jeg starter en jakt i googledrakt etter gode tips. Det er da jeg finner artikkelen til Agnete Andersen Bueie: «Nyttige og mindre nyttige lærerkommentarer – Slik elevene ser det.» (Bueie, 2016) Det finnes altså forskning på hva elevene foretrekker av tilbakemeldinger i skriftlig norsk. Og det er jo dem jeg sitter her og krummer nakken for.

I Bueies artikkel (2016) presenteres funn hun gjorde i en studie av 159 norske 10.klassingers vurdering av lærerens tilbakemeldinger. Disse elevene fikk en elevtekst skrevet av en fremmed, som de først skulle sette seg inn i. Deretter fikk de et utvalg autentiske lærerkommentarer til teksten, som de skulle vurdere som nyttige eller ikke, på en skala fra 1-4, og kommentere hvis det var noe de ville legge til om kommentaren. Slik fikk Bueie et kvantitativt forskningsmateriale, ispedd kvalitativt materiale. Kommentarene som elevene fikk se, er et utvalg av lærerkommentarer fra åtte ulike lærere. Det var Bueie selv som valgte ut kommentarene, for å få et utvalg av ulike typer kommentarer, hva gjelder både innhold og form. Denne metoden har Bueie hentet fra en lignende studie, som er gjort av Richard Straub, på studenter i USA. (Bueie, 2016) Det er valg av aldergruppe og ulikheter i skolesystemet som gjør at Bueies forskning tilfører noe nytt.

Mange av resultatene av studien er lite tydelige, mens noen er helt klare. Bueie deler lærerkommentarene inn i kategorier, når hun presenterer funnene i studien. Fokus, spesifisering, form, ros og kritikk, råd og direktiver og spørsmål. Jeg tenkte jeg derfor skulle oppsummere funnene etter disse kategoriene.

Fokus

Med fokus menes hva læreren legger vekt på i sine tilbakemeldinger, og Bueie deler fokuskategorien inn i to: Lokalt tekstnivå, som er ordvalg, setningsstart, tegnsetting og lignende, og globalt tekstnivå, som dreier seg om struktur, innhold og sjanger. Bueie kan konkludere med at elevene generelt foretrekker tilbakemeldinger på globalt tekstnivå, men at tilbakemeldinger på lokalt nivå er nyttige om de er konkrete og gir forklaringer eller forslag til endring. Det viser seg at det sistnevnte er et gjennomgangstema i elevenes vurderinger av lærerens tilbakemeldinger.

            Spesifisering

Elevene foretrekker generelt sett spesifikke kommentarer, enn vage kommentarer. Dette virker å være en av de tydeligste funnene i studien.

Form

Form-kategorien er delt inn etter ros, kritikk, råd, direktiv, lukkede og åpne spørsmål og instruksjon. Her har elevene nokså ulike preferanser. De lukkede spørsmålene får lavest skår, men forskjellen fra de andre kategoriene er så liten, at man må konkludere med at her er elevene forskjellige.

Ros og kritikk

Når det gjelder ros, gjør Bueie et interessant funn. Det er altså sånn at ros som ikke er spesifikk, forklarende eller gir tips til forbedring, blir ansett som nyttige av elevene likevel. Slik er det ikke med andre former for tilbakemelding. Grunnen til dette, forklarer elevene  selv med at det ikke nødvendigvis gjør teksten bedre, men at det motiverer til å arbeide videre med skriving. Og det er jo definitivt nyttig! Når det gjelder kritikk, blir kritikk også verdsatt av elevene. De vil altså ikke bare ha ros. Men kritikken bør være spesifikk, og det bør gå klart fram av den hva eleven kan gjøre for å forbedre teksten og egne skriveferdigheter.

Råd og direktiver

Råd vurderes som mer nyttige enn direktiver, fordi et råd ofte forklarer hvorfor noe må gjøres bedre. Et direktiv kan bare være en befaling om en konkret endring. Dette henger godt sammen med det Bueie har presentert under de andre kategoriene av funn.

Spørsmål

Dette er en form for tilbakemelding jeg ofte bruker selv. «Burde du heller hatt komma her?» «Har du sagt dette før?». Bueie finner at elevene liker spørsmål som får dem til å tenke, om dette faktisk er lærerens intensjon. Det de derimot ikke anser som nyttig, er direktiver pakket inn som spørsmål. Når jeg skriver «har du sagt dette allerede?», er det jo nøyaktig det samme som å si til eleven at dette har hen allerede skrevet. Er det ett tips jeg skal ta med meg fra denne lesningen, så må det være dette.

Oppsummert konkluderer Bueie med at det er mange ulike elevpreferanser når det gjelder tilbakemeldinger i norsk skriftlig.  Men de som trumfer gjennom som de generelt mest nyttige for elevene, ifølge dem sjøl, er spesifikke tilbakemeldinger på globalt nivå, som forklares eller følges av forslag til endring og forbedring. Mens jeg sitter her og skriver, erindrer jeg en samtale jeg overhørte i kaffekø på personalrommet her om uka, hvor to av kollegene mine snakka om en eller annen Tonne. Hun hadde kommet med fersk forskning på læreres tilbakemeldinger. Jeg søker opp Tonne, og det viser seg at her er det flere som er samde: Elevene liker spesifikke tilbakemeldinger. (Tonne, 2017)

Det slår meg som kateterbein mot lilletåa hvor lite jeg fyller disse kriteriene i mine tilbakemeldinger. Etter å ha aha-et meg gjennom Bueies artikkel finner jeg fram rettebunken igjen. Rødpennen slenger jeg på gulvet, litt som Skavlan, i stille protest. Jeg krummer ikke nakken lenger. Jeg sitter rakrygget med rettebunken i hendene, og kjenner for første gang på lenge hvor verdifullt det jeg holder i hendene er. Dette er tanker, ideer, håndverk og ferdigheter til nesten tretti mennesker. Jeg skjemmes over egen ettertanke, men er overbevist om at får bruk for den.

Fagligpåfyll, sa folk, og googla litt på dass.

Helle Nystad

19.10.2017

Referanser:

Agnete Andersen Bueie, (2016), «Nyttige og mindre nyttige lærerkommentarer – Slik elevene ser det», Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, Norge; 2Institutt for språkfag, Høgskolen i Sørøst-Norge: Oslo.

Ingebjørg Tonne, (2017), «Lærarrespons på skriving i grunnskulen. Forståing, effekt og moglegheiter», Universitetet i Oslo: Oslo.