Digital literacy i skolen

Digital literacy

 http://www.dagsavisen.no/oslo/vil-velge-pc-selv-1.385165

I dette blogginnlegget vil jeg undersøke artikkelen til Marte Blikstad Balas kalt https://www.idunn.no/file/pdf/54547188/digital_literacy_in_upper_secondary_school_-_what_do_studen.pdf fra Nordic Journal of Digital Literacy. Artikkelen er fagfellevurdert og er skrevet i tidsskriftet Idunn. Artikkelen undersøker den digitale literacy - praksisen blant ungdom. Balas undersøker hvilke tekstlige praksiser tredjeklassinger på en skole i Oslo er på i timen, i fagene religion, norsk og historie. Deler av den samme undersøkelsen blir også beskrevet i Balas sin bok «Literacy i skolen». Jeg leste om undersøkelsen hennes først i boka «Literacy i skolen» og synes studiet hennes virket veldig interessant. Derfor ville jeg undersøke dette nærmere i håp om å få mer innsikt. Innføring av pc i skolen har bidratt til å minske skillet mellom skolens literacy og den personlige literacyen. Dette fører også til at tekstpraksisene i skolen og de utenfor skolen blir mindre. Dette har ifølge Balas ført til en ny type literacy. Bruker elevene pc-en kun til skolebruk, eller driver de med andre aktiviteter, mens de har undervisning?

I begynnelsen av artikkelen funderer hun rundt fremveksten av det digitale samfunnet og hvilke endringer dette har hatt i skolen. Omtrent alle i Norge har full tilgang til internett og ungdommens bruk av internett baserer seg på underholdning. Det er svært få som bruker internett som læringsarena, når de befinner seg utenfor en skolekontekst.

Videre ser Balas på hvordan digitale medier er med på å endre skolens tekstpraksiser. Tekster er mer tilgjengelige, enn tidligere. Balas mener derfor at dette har ført til at skolenes tekstpraksiser har blitt mer individuelle (Blikstad - Balas, 2016, s. 86). Internett er både en ressurs, fordi det utvider muligheter, likevel finnes det også noen fallgruver. Dersom læreren mangler mål og mening med bruk av internett, kan det i verste fall føre til et lavere læringsutbytte. Etter dette presenterer hun sitt teoretiske perspektiv, og definerer begreper som er viktig for undersøkelsen hennes. Det teoretiske perspektivet som vektlegges er New Literacy Studies. Perspektivet studerer literacy i sosiale kontekster og hvilke praksiser tekster inngår i (Blikstad - Balas, 2016, s. 32). New Literacy Studies er derfor et teoretisk utgangspunkt for studiet hennes. I tillegg anvender hun perspektivet Digital literacy. Balas definerer digital literacy som: “ashorthand for the myriad social practices and conceptions of engaging in meaning making mediated by texts that are produced, received, distributed, exchanged, etc., via digital codification” (referert i Balas, Lankshear and Knobel 2008). Balas prøver dermed å integrere Digital literacy inn i New Literacy Studies.

Videre trekker hun frem to viktige begreper i hennes forståelse av literacy. Det første begrepet er teksthendelse, mens det er tekstpraksis. En teksthendelse er alle hendelser i dagliglivet, der skrift spiller en rolle. Skillet mellom teksthendelser elevene møter på skolen kontra i hjemmet tjener to forskjellige formål. På den ene siden har skolens teksthendelser læring som mål, mens tekster elevene møter utenfor skolen har ikke dette eksplisitte målet (Blikstad - Balas, 2016, s. 45). En tekstpraksis er sosiale praksiser der skrift inngår, som utgjøres av en rekke teksthendelser (Blikstad - Balas, 2016, s. 46). Det neste Balas peker på er at en tekst alltid har et usymmetrisk maktforhold. Både forfatter og institusjoner bestemmer hvilke tekster som skal leses. Dette er noe som kan bli sett på som en dikotomi for literacy. Balas vektlegger Street sin dikotomi, hvor han skiller mellom en dominant og uformell literacy (Balas, 2012, s. 125). Enkelt sagt innebærer det er en forskjell mellom literacy som er påtvunget av andre og en literacy som er et resultat av eget valg (Balas, 2012, s.125). Dette er med på å danne det teoretiske utgangspunktet for selve undersøkelsen.
 
For å oppsummere er hennes teoretiske perspektiver i undersøkelsen: New Literacy Studies og digital literacy. De viktigste begrepene Balas vil ha frem i lyset er: tekstpraksis, teksthendelse, dominant og uformell literacy. Dersom dere henger med så langt, skal jeg gå nærmere inn på hvordan selve undersøkelsen ble gjennomført og hvilke resultater den ga.

Selve undersøkelsen til Balas var fra en skole i Oslo, som hadde over gjennomsnittet høye inntakskrav. Undersøkelsen ble gjennomført av fire elever, hvor hver elev hadde et videokamera som viste hva de brukte pc-en til i de ulike fagene. I tillegg til dette ble det gjennomført intervjuer i par. I intervjuene fikk elevene kommentere deres egen tekstpraksis ut ifra videopptakene. Resultatene viste at alle elevene unntatt Stine, brukte pc-en sin til andre aktiviteter, enn faglige aktiviteter. Stine var den eneste av elevene som uttrykte at hun prøvde å ta notater og følge med under undervisningen. Dette viser at elevene brukte tiden sin på personlige og uformelle tekstpraksiser under undervisningen. Elevene brukte pc-en til uformelle tekstpraksiser, som ikke er knyttet skolens dominante literacy. De ulike elevene brukte tiden sin på uformelle aktiviteter som Facebook, blogg, spille dataspill og lese aviser. Undersøkelsen viser at teksthendelsene elevene møter utenfor skolen, er de samme som elevene møter hjemme. De aktivitetene elevene bruker tiden sin på er derfor ikke skolens dominante literacy. Felles for de tekstene elevene oppsøkte, var at underholdning var det primære målet. Samtidig fikk dette ikke noen følger for elevene, fordi de ikke ble sanksjonert når de dreiv med ikke skolske tekstpraksiser. Balas konkluderer med at internett ikke er bra nok integrert i skolen og i en læringskontekst. Bruk av internett bidrar nødvendigvis ikke til læring, hvis det ikke blir brukt på en hensiktsmessig måte. Lærere må derfor revurdere hvordan man bruker internett i undervisningopplegget. Dersom ikke det skjer en endring i bruk av den digitale praksisen i skolen, som en integrert del av undervisningen, vil elevene fortsette med å bruke internett til ikke skolske tekstpraksiser.

Jeg mener at Balas har svært interessante poeng i sin artikkel. Bruk av pc og internett er en stor ressurs for læring. Internett gir både tilgang til å gå utenfor lærebøkene og samtidig er digitale ferdigheter en av de grunnleggende ferdighetene i LK06. Derfor kan det fungere godt som et supplement til utdaterte lærebøker. Likevel som Balas viser i sin artikkel bruker elevene sin tid på ikke skolske aktiviteter i undervisningen. De følger rett og slett ikke med og fokuset til elevene er å bli underholdt. Dette er en sentral problemstilling som fremtidig lærer, fordi teknologien vil bare bli bedre og bedre. Dersom man skal bruke internett som en ressurs i tillegg til undervisningen, må man revurdere metodene. Dette er spesielt en aktuell problemstilling for oss lærere, som snart skal ut i skolen. Når man holder en digital forelesning, har man ingen garanti for at elevene skal følge med. Man må derfor tenke ut måter pc-en kan brukes for å forsterke den dominante literacy kompetansen til elevene. Derfor må oppgavene og undervisning være rettet mot at elevene aktivt må ta i bruk internett. Derfor må metodene i undervisningen også revurderes. Faren ved å ikke være nytenkende med tanke på metoder, er at vi reduserer elevene til passive tilskuere. Dette er både vår jobb som fremtidige lærere, fordi tilgang til pc-er og internett, vil bare bli større. Derfor må vi være innovative og tenke nytt, fordi som Balas viser fungerer ikke dagens praksis. Hvilke tiltak som må gjøres er en annen diskusjon, som krever et større etterarbeid. For emnet «NORD 2600 Norsk som literacy - fag», er undersøkelser av digital literacy sentralt. For det første er det sentralt fordi kunnskap om digital literacy kommer til å bli mer og mer utbredt. I en skolekontekst ligger det mye ubrukt potensiale her. Jeg mener ikke nødvendigvis at det er uheldig at den dominante og den uformelle literacy kompetansen nærmer hverandre. Spørsmålet som må tas i etterretning er hvordan man kan integrere begge former, slik at det fører til læring. Likevel må det skje en endring, dersom dagens skolepraksis opprettholdes vil forskjellene mellom skolens tekstpraksis og den uformelle individuelle praksisen bli større. Dette kan føre til at elevene ikke får utviklet literacy kompetansen sin, noe som vil kunne få negative konsekvenser når de møter arbeidslivet.

Skrevet av:
Karina Bauger

Kilder:

Balas, Marte Blikstad. (2012). Digital Literacy in Upper Secondary School - What Do StudentsUse Their Laptops for During Teacher Instruction?. Idunn. [https://www.idunn.no/file/pdf/66808561/digital_literacy_in_uppersecondary_school_what_do_studen.pdf], 02 (7), s. 81 - 96. Tilgjengelig fra: <http://www.idunn.no/> [Lest 8. oktober 2017].

Balas, Marte Blikstad. (2016). Literacy i skolen. Universitetsforlaget: Oslo.